Shopping med annonselenker

NÅ: Sommersalgene er i gang!

VIL OPPLYSE: På seks uker har Ellen Støkken Dahl (til venstre) og Nina Dølvik Brochmann rukket å skape en bloggsuksess med folkeopplysning om hverdagskroppen.
VIL OPPLYSE: På seks uker har Ellen Støkken Dahl (til venstre) og Nina Dølvik Brochmann rukket å skape en bloggsuksess med folkeopplysning om hverdagskroppen. Trond Lepperød (Nettavisen)

- Nei, du kan ikke se på noen at de har klamydia

De vil knuse myter og spre kunnskap om vulvaer, jomfruhinner, peniser, prevensjon og kjønnssykdommer.

OSLO (Nettavisen): - Vi skjønner jo at noen kan stusse når vi snakker om erigerte og slappe peniser, flaggermus, skjeder og utflod, men vi er vant til å snakke om disse tingene på den måten.

Ellen Støkken Dahl (23) og Nina Dølvik Brochmann (27) sitter ved et kafebord på Vinderen, nipper til kaffen og spiser sjokolademuffins mens praten går om undelivets gleder og sorger.

På seks uker har de rukket å skape en bloggsuksess med folkeopplysning om hverdagskroppen. Med over 200.000 sidevisninger så langt, har de klatret høyt på Nettavisens bloggliste i selskap med profiler som Sophie Elise, Pilotfrue og Mammaen til Michelle.

- Eg var heilt sjokka, sier Ellen på klingende rogalandsdialekt om mottakelsen.

- Det har gått over all forventning, sier oslojenta Nina.

«Underlivet» er navnet på bloggen, og der skriver de to medisinstudentene rett fram om menn og kvinners underliv og hvilke utfordringer vi har på det området; fra intimbarbering til prevensjon, penisstørrelser og synet på kjønnslepper til sykdommer og bakterietrøbbel nedentil. Bak overskrifter som «Lukter det råtten fisk?» og «Bieberog peniskomplekset», byr de to på popularisert, men saklig informasjon myntet på unge.

De to har fått ros for å skrive befriende rett fram.

- Det er viktig for oss å gå rett på, kalle en spade for en spade og en vulva for en vulva. Vi formidler at dette er det viktig å snakke om, og da tror vi ikke leserne oppfatter det som pinlig heller, sier Ellen.

Flaggermus og peniskomplekser

Under overskriften «Flaggermus», skrev de om kvinnens kjønnslepper og forklarte utførlig at variasjonen er stor i størrelser, fasonger og farger. «Det finnes ingen fasit», lød budskapet med henvisning og lenke til et galleri av fargerike kjønnslepper på nettsiden Labia Library.

Da de tok for seg gutter og menns evige bekymring for penisstørrelse, tok de ondet ved roten og ga en utførlig beskrivelse av hvordan man skal måle en slapp, strukket penis.

Begge begynte de på legestudiene for fire år siden. Parallelt med medisinstudiene forsker Ellen Støkken Dahl på medisinsk etikk og legers ondskap under nazismen, og på fritida er hun gitarist og vokalist i punkbandet Pox. Nina Dølvik Brochmann forsker på antibiotikafri behandling av en type betennelse i tykktarmen. Begge har jobbet med helse og formidling tidligere gjennom Medisinstudentenes Seksualopplysning (MSO) og på asylmottak og voksenopplæring for innvandrere. Ferdig utdannede leger vil de være i henholdsvis 2017 og 2018.

NORMAL NAKENHET: - Det er viktig at barn og unge får sett normale, nakne kropper andre steder enn på internett, men det er vanskelig når jenter på ungdomsskolen ikke dusjer sammen uten bikini, sier Ellen Støkken Dahl.

NORMAL NAKENHET: - Det er viktig at barn og unge får sett normale, nakne kropper andre steder enn på internett, men det er vanskelig når jenter på ungdomsskolen ikke dusjer sammen uten bikini, sier Ellen Støkken Dahl.

- Hvordan får dere tid til å blogge midt oppe i alt dette?

De to veksler blikk og innrømmer at bloggen har tatt tid i oppstarten. Samtidig er de enige om at de har det vært gøy å skrive og formidle.

- Men det blir ikke mer enn ett eller to innlegg i uka. Vi har forskning, studier og jobb ved siden av, sier Nina.

- Jobb nummer én er å bli leger, forsikrer Ellen.

Ble hekta på klikk

På et tidspunkt måtte de likevel ta seg selv litt i nakken:

- Vi merket at det var overraskende avhengighetsskapende med klikk og kommentarer. Vi satt begge med Google Analytics og refreshet siden. Da tok vi en alvorsprat med oss selv og fant ut at det var på tide å ta helg, smiler Nina.

Det er ingen tvil om at «Underlivet» har truffet en nerve og møtt et behov. Men i vår opplyste tid, er det virkelig behov for enda mer informasjon om seksuell helse? Vet vi ikke mer enn nok?

- Utfordringen er ikke at det er for lite informasjon, men for mye, og mye av det som flyter rundt er ikke kvalitetssikret, sier Nina.

ALVORSPRAT: - Vi merket at det var overraskende avhengighetsskapende med klikk og kommentarer og måtte ta en alvorsprat med oss selv, sier Nina Dølvik Brochmann om bloggsuksessen.

ALVORSPRAT: - Vi merket at det var overraskende avhengighetsskapende med klikk og kommentarer og måtte ta en alvorsprat med oss selv, sier Nina Dølvik Brochmann om bloggsuksessen.

Hun etterlyser mer fokus på kildekritikk og nettvett på ungdomsskolen.

- Ungdom møter forestillinger om sex og kropp i mediene hver dag fra en veldig ung alder. Bare tenk på «Paradise Hotel», der det formidles veldig tydelige kjønnsidealer og kunnskapen om sex er fraværende eller helt på jordet, sier hun og trekker fram en av deltakerne som hevdet han kunne se på folk om de har kjønnssykdommer.

Les også: - Jeg bruker aldri kondom, jeg ser om jenter har en kjønnssykdom

Så mye sexprat, så lite kunnskap

-Det er mange myter og mye feil, og vi jobber for å være en motpol til det, sier Ellen.

Begge understreker at de ikke er eksperter eller ferdig utdannede leger, men de legger stor vekt på at informasjonen de gir skal være riktig og faglig forankret.

- Det er et paradoks at det i et samfunn der det snakkes så mye om sex og kropp, så vet folk likevel så lite. Vi tror kanskje vi blir opplyste av all åpenheten om sex, men i realiteten er det bare glansbilder eller skremselspropaganda det snakkes om. Det normale har forsvunnet, sier Nina.

- Hvorfor er det sånn?

- Jeg tror at kropp litt for ofte blir sett i lys av sex. Når man ser en naken kropp, så tenker man i dag mer på et ideal om hvordan man skal se ut, sier Ellen.

- Ungdomsprogrammet «Newton» på NRK har en flott serie nå om pubertet med en dyktig programleder. Der er det kroppshår og kroppsfasonger i alle varianter. Det burde vært obligatorisk tv-titting eller del av skolepensum, sier Nina.

Når det gjelder kroppshysteriet vil begge gjerne bidra til at unge får et mer avslappet forhold til egen kropp i en verden der de bombarderes med drømmekropper i massemediene og på sosiale medier.

-Hva skal vi som foreldre gjøre, vi kan ikke skjerme ungene fra alle disse inntrykkene?

- Det er viktig å snakke om det, ikke bare la det ligge. Det er viktig at barn og unge får sett normale, nakne kropper andre steder enn på internett, men det er vanskelig når jenter på ungdomsskolen ikke dusjer sammen uten bikini, svarer Ellen.

PARADOKS: - Seksualitet og kropp er både blitt veldig privat og ekstremt offentlig. Det som er ekte synes i mindre grad, og det er et paradoks, mener de to bloggerne og medisinstudentene.

PARADOKS: - Seksualitet og kropp er både blitt veldig privat og ekstremt offentlig. Det som er ekte synes i mindre grad, og det er et paradoks, mener de to bloggerne og medisinstudentene.

- Ikke ekkelt med hår på tissen

- En kan jo lure på hvordan det blir for vår generasjons barn å vokse opp med mødre og fedre som er så kroppsfikserte, sier Nina og fortsetter:

- Jeg husker det var pinlig at min mor ikke barberte seg på leggene og under armene da jeg var tenåring, men som voksen har jeg tenkt at det egentlig var jævlig kult. Jeg vokste opp med at kropp var naturlig. Selv om jeg i ungdomstiden ikke valgte de samme reglene, så visste jeg at det var alternativer. Men hvis du vokser opp med en mor med brazilian wax, hvordan skal du da forklare til en usikker pubertetsdatter at det ikke er ekkelt å ha hår på tissen?

- Seksualitet og kropp er både blitt veldig privat og ekstremt offentlig. Det som er ekte synes i mindre grad, og det er et paradoks, sier Ellen, men peker på at det også i dag finnes sunne motpoler. De vil hun gjerne løfte fram, som unge feminister på bloggen «Under arbeid».

- Det er et lavterskeltilbud mot kroppshysteriet. Foreldre kan hjelpe til å finne alternativer, finne andre kilder, sier hun.

Intimbarbering er et av temaene de to studentene har tatt opp på bloggen sin. Det har de gjort med en tilnærming uten pekefinger og gitt tips om hvordan man bør gå fram for å gjøre underlivsbarberingen enklere.

- Jeg mener selvfølgelig ikke at det er farlig å barbere seg eller fokusere på å trene. Det er kjempepositivt at vi har en ungdomsgenerasjon som er fysisk aktive, røyker og snuser mindre og hvor det er færre aborter. Det er en sunn ungdomsgenerasjon, og det er flott. Men det må være en balanse i livet. Et for snevert perfeksjonsmål fører til at enkelte blir usikre og kan være mer utsatt for angst og depresjon, sier Nina.

- Sunt å gi litt faen

- Jeg tror det er sunt å gi litt faen og på et eller annet tidspunkt stoppe opp og si at sånn er jeg nå, og det er godt nok, sier Ellen.

Bloggduoen mener skolene kunne gi et større bidrag til god og riktig informasjon om kropp og helse. Begge har reist rundt på ungdomsskoler i regi av Medisinstudentenes Seksualopplysning (MSO), et tilbud som finnes i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo.

- I disse byene kan ungdomsskolene bestille en hel dag med undervisning om seksuell helse fra MSO. Det er et tilbud som dessverre ikke når ut til alle. Det er for lite seksualundervisning på skolen. På ivrige ungdomsskoler er de kanskje oppe i fem dager totalt, på andre ungdomsskoler må elevene kanskje nøye seg med én dag, sier Nina.

I en verden der unge møter forestillinger om sex og kropp i mediene dagen lang er en dag med undervisning om seksuell helse på skolen for lite, mener de to. Bloggen er deres forsøk på å møte noe av dette behovet.

- Styrken med en blogg er at informasjonen blir liggende der. Den kan hentes opp igjen, den kan spres. Kanskje har det en effekt, sier Ellen.

Hun har erfaring fra den nå nedlagte SUSS-telefonen, der ungdom kunne henvende seg med spørsmål om seksuell helse og med helseopplysning til asylsøkere og innvandrere.

Har reist rundt på asylmottak

Begge har arbeidet med helseopplysning til asylsøkere og innvandrere. De har reist rundt på asylmottak og hatt møter med kvinner og menn og formidlet offisiell norsk kunnskap om helsepolitikk, lover og rettigheter når det gjelder kjønnssykdommer, kjønnslemlesting, graviditet, svangerskap, samlivsformer, homofiles rettigheter. Formidlingen har skjedd via tolk og i rene mann- og kvinnegrupper.

- Det har vi lært mye av. Vi trodde det skulle være vanskeligere, men det har vært fine og åpne samtaler.

Knuser myter om jomfruhinnen

- Dere har skrevet på bloggen at seksuelle rettigheter ikke skal tas for gitt. På hvilken måte?

- Møtene vi har hatt med kvinner og menn på asylmottakene har vært en påminnelse om det. De seksuelle rettighetene og mulighetene vi nyter godt av i Norge er ingen selvfølge. Vi er fryktelig heldige. Det er totalforbud mot abort i mange land, millioner av jenter hvert år gifter seg før de er 18 år. En pakke p-piller i USA kan koste nesten 1000 kroner om du ikke har helseforsikring. Samtidig ser vi at det er enkelte problemer også i Norge. Vi har begge møtt jenter fra enkelte innvandrermiljøer som bekymrer seg for ikke å blø på bryllupsnatten. Det har vært myter om jomfruhinnen i alle kulturer og mye henger igjen, både hos etnisk norsk ungdom og innvandrerungdom. For noen kan slike misforståelser føre til store personlige problemer. Vi prøver å formidle at alt det dere tror dere vet om jomfruhinner, det stemmer ikke, sier Nina.

Forsvarer p-pillen

- La oss snakke om p-piller og prevensjon. Dere formidler at det er liten grunn til å bekymre seg for bivirkningene, noe det har vært en økende debatt om?

- Alle medisiner har bivirkninger, og har man bivirkninger må man snakke med legen. Det er helt greit at folk ikke bruker prevensjon, men om du ikke bruker sikker prevensjon, må du vite at du kan bli gravid. Vi er redd for at myter om p-piller spres til unge kvinner med den følgen at tenåringsgraviditet og antall aborter øker, sier Ellen.

- Eldre kvinner må være seg sitt ansvar bevisst om hvilke signaler de sender ut til usikre jenter. Det at en kjendis går ut med sin personlige historie kan ha stor makt. Dette er et minelagt område. Vi sier ikke at det ikke finnes plagsomme og til dels farlige bivirkninger, men ta for eksempel risikoen for blodpropp ved bruk av p-piller; den er svært liten, mindre enn for gravide. Og det er ingen som går ut og advarer kvinner mot å få barn på grunn av blodproppfaren. At en bivirkning eksisterer betyr ikke at den er vanlig, sier Nina.

- Har du bivirkninger, så gå til lege og finn et annet preparat, men finn noe som gir beskyttelse, råder Ellen.

Blant mytene de to ønsker å knuse er den om at kvinner som ikke har født må styre unna kobberspiral.

- Kobberspiral er en mulighet for jenter under 20 år som ikke har født. Men også den har sine bivirkninger, det skal man være klar over, sier Nina.

- Mye av ansvaret for uønsket graviditet hviler på jentene. Hva med guttas ansvar?

- Vi vil gjerne løfte fram kondom også. Kondom er kjempebra, men norsk ungdom er dårlige til å bruke kondom. Vi må forholde oss til ting slik de er, sier Ellen.

- Utrolig vanlig med kjønssykdommer

- Men det er jo ikke bare snakk om graviditet, men også seksuelt overførbare sykdommer. For meg er det uforståelig at norsk ungdom ikke er mer bekymret. Klamydia og mycoplasma og andre kjønnssykdommer er utrolig vanlig blant norske ungdommer, sier Nina.

- Og nei, du kan ikke se på noen om de har klamydia, legger hun til.

De to trekker fram mycoplasma genitalium som eksempel, en seksuelt overførbar sykdom det ennå er forsket lite på. Akkurat som ved klamydia har de fleste som rammes ingen symptomer.

- Antibiotika man bruker på klamydia fungerer ikke på mykoplasma, og man tror at mykoplasma på samme måte som klamydia kan føre til sterilitet hos kvinner. Det er skikkelig skummelt, sier Nina.

De to har nok av temaer å ta fatt på i bloggen sin og varsler at mycoplasma blir et av dem. Sex for første gang, overgrep og russetid og nødprevensjon er andre temaer som ligger i løypa.

- Underliv er i vinden, slår Nina fast.

- Bloggen har kommentarfelt. Hvordan har dere opplevd møtet med leserne der?

- Vi grudde oss til det. Det er skummelt å mene noe offentlig. Og vi har jo sett hvor usaklig det kan bli i kommentarfeltene på nettet, men hos oss har det foreløpig gått veldig greit, sier Ellen.

- Vi forventet å møte nettrollene. Vi er to unge jenter som skriver om sex. Det er å be om bråk. Men folk har vært snille, og vi har stort sett fått hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger. Det som har vært litt på kanten, har vært til å leve med, sier Nina.

Å BE OM BRÅK: - Vi forventet å møte nettrollene. Vi er to unge jenter som skriver om sex. Det er å be om bråk. Men vi har stort sett fått hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger, sier Ellen Støkken Dahl og Nina Dølvik Brochmann (til venstre).

Å BE OM BRÅK: - Vi forventet å møte nettrollene. Vi er to unge jenter som skriver om sex. Det er å be om bråk. Men vi har stort sett fått hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger, sier Ellen Støkken Dahl og Nina Dølvik Brochmann (til venstre).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på epost
comments powered by Disqus

Mest lest:

  1. Rapperen XXXTentacion skutt og drept i USA
  2. Trump tvitret om innvandring i Tyskland - blir sablet ned av tysk storavis
  3. Saudi-Arabias VM-lag i flydrama
  4. Oslo-politiet: - Har 150 kriminelle unge gjengangere
  5. Kanes overtidsscoring reddet England mot Tunisia
  6. Everest – verdens høyeste søppelberg
  7. Kjent rapper skutt i Miami
  8. Moral, dobbelmoral og Sylvi Listhaug
  9. Pattedyr øker nattaktiviteten for å unngå mennesker
  10. Her åpner himmelen seg: - En tsunami fra himmelen
  11. Kvinne knivstukket i Sarpsborg – politiet jakter på gjerningsmann
  12. Lukaku-dobbel sikret drømmeåpning for Belgia i VM
  13. Skattepengene kommer 27. juni
  14. Elleve innlagt med farlig pølseforgiftning i Danmark
  15. Unngå gassran: - Alle som skal på Europa-ferie bør installere en slik

Siste saker:

Til toppen